kavaleria

Jeg har endelig kommet meg over Psycho Ekkelt mareritt, har heldigvis ikke hatt det flere ganger, PHU!

I dag startet egentlig veldig dårlig, våknet med en dundrende hodepine hadde mest lyst til å ta dynen over hodet og sove meg frisk. Men jeg hadde en avtale med kiropraktoren, som hjelper meg med hodepine-trøbbelet mitt, da var det bare å komme seg på bena og av-gåre-kåre til behandlingen. Når jeg først var kommet meg på behandling måtte jeg jo ta turen på jobb - det er tross alt nabobygget. Dagen var så som så jeg ble sykt sliten, så jeg karret meg hjem 1 time før vanlig arbeidstid. Fikk tatt meg en cowboystrekk og våknet mye mer pigg.

Siden jeg har en streng kiro og PT fikk jeg karret meg ned på trening, endte opp med en superbra økt! Følte meg utrolig pigg og fornøyd - med andre ord jeg fortjente en liten gave. ENDELIG skal jeg kjøpe meg et lite juletre i plast. Jeg har tenkt på dette lenge, er egentlig veldig ANTI-plast-juletre, men basert på min store lille leilighet har jeg funnet ut at plast tre er tingen.
Durer gjennom Plantasjen og finner plasttrærne - og der står det. Grønt og fint plastjuletre til 79,90, 100 cm høyt, helt perfekt!!! Bøyer meg ned og plukker en eske + litt julepynt, går til kassen og betaler og er utrolig fornøyd. NU skal jeg hjem og pynte juletre :)

Når jeg endelig kommer meg hjem titter jeg på esken: "Julgran vit i konstmatriel" WHAT??? Hvitt juletre?! Går det an?!? Jeg blir helt febrisk og vet nesten ikke hva jeg skal gjøre, hvem har hvitt juletre?? Det er jo helt feil!!! Samtidig så er det jo litt kult også... Hmmm.... Hjernen spinner på høygir, jeg pakker opp treet og finner ut: Dette beholder jeg!!!

Nå står treet ferdig pyntet på tv-benken og jeg er fornøyd! Hvem liker vel ikke dette treet?

Natt til lørdag og natt til i dag hadde jeg det ekleste og mest ubehagelige marerittet!!! Jeg hadde samme drøm begge nettene.

Alt er ganske uklart dersom man tenker på omgivelsene jeg befinner meg i. Men det som skjer er følgende:
Jeg og noen venninner kommer ut fra en butikk, da hører vi skudd. Jeg ser på ei som står rett forann meg, hun har blodsprut i ansiktet og jeg tror hun er truffet. Da peker hun på meg, samtidig kjenner jeg at varmt blod begynner å renne fra halsen og nedover brystet. Begge nettene våknet jeg sittende i sengen mens jeg prøver å stoppe blødningene i halsen med hendene mine.

Dette er seriøst det verste marerittet jeg har hatt, det er skikkelig ubehagelig å våkne av at en prøver å stappe hendene ned i "sår" i halsen for å stoppe blødninger på en selv. Jeg har selvfølgelig ikke sovet så godt i natt, tar tid før en klarer å roe seg ned nok til å sovne igjen.

Hele dag har jeg gått og tatt meg på nakken og halsen for å være sikker på at alt er OK...

Dersom noen vet noe om drømmetolkning så er jeg takknemmelig om dere kan fortelle meg hva denne drømmen betyr. FREAKY!!!

I dag er jeg skikkelig kvessen på noe, jeg har ingen anelse hva jeg har lyst på, bare noe...
Det kommer helt sikkert av det lille apoteket jeg har fått fra legen i dag, for første gang siden mandag begynner hodepinen å gå vekk :o) Det er jo bare en helt vidunderlig følelse, samtidig som det betyr at jeg får mer matlyst og mer sugen på litt sukker...

Heldigvis er jeg så lat at jeg ikke orker å gå i butikken, ikke har jeg noe i skapene, så jeg får ligge er i sofaen og drømme meg vekk i masse E-stoffer, og ha god samvittighet for at det kun er i tankene :)

Jeg er så lei av å være "feil" i ryggen og nakken!
Jeg har blitt mye bedre i ryggen etter kiropraktorbehandlingen jeg har fått til nå. Men dette har jo selvfølgelig medført at jeg kjenner all annen gammel morro som har satt seg i ryggen og nakken i løpet av årene.

På mandag fikk jeg behandling for de 2 øverste nakkevirvlene, for jeg har stivnet helt der! Det smalt noe inni granskauen når han "knakk" nakken, jeg ble helt ør og susete. Måtte krype til korset og ta piller for hodepinen som snek seg innpå. Rett etter jobb møtte jeg svigerinnen min, som hadde bursdag i går, ble med på hotellrommet og fikk møte alle de andre som hadde flydd inn til P!nk konserten. Det var utrolig hyggelig og se gamle venner igjen :) Måtte med en veldig misunnelig mine sende dem avgårde til konserten mens jeg satte meg på trikken hjem.

I dag kjenner jeg fremdeles hodepinen, den er skikkelig ubehagelig. Jeg har vondt i leddene mellom ryggraden og hodeskallen, det er akkurat som det er noe som ligger inni der og prøver å presse seg ut. Jeg er så lei av at kroppen ikke fungerer som normalt, jeg kjenner jeg blir helt satt ut og jeg liker det ikke!

Skal ha behandling igjen i morgen, jeg håper at den vil løsne alt opp, men ikke gi samme effekt som behandlingen i går. Jeg har ikke lyst til å ha så vondt i hodet! Jeg føler virkelig med de som har migrene!!!

Nå får jeg komme meg i seng og satse på at i morgen blir en bedre dag :)

Tanken på at det er farsdag er bittersøt for meg. Årsaken er at min pappa døde for snart 5 år siden, jeg savner ham noe helt ufattelig mye!!! Jeg er en pappajente, det er det ingen tvil om. Jeg er heldig som hadde min pappa i livet mitt i 28 år, selv om jeg skulle ønske han fremdeles var her.
I dag blir det å huske alle de gode minnene jeg har med pappa.

I tillegg må jeg jo gratulerer alle brødrene og kompisene mine, som er fedre, med dagen :)

Denne dagen burde egentlig vært litt dårlig - rett og slett fordi jeg sov ALT for lite i natt. Men dagen har flydd av sted, plutselig var arbeidsdagen over og det var på tide med sykurset.

Jeg kler på meg "panser"jakken min (boblejakke med dun og juksepels inni, går ikke an å fryse med den på!)støvlene og tusler ut fra kontoret, og hva er det jeg ser? Noen få vakre, nydelige, hvite, sarte snøfnugg kommer dalende ned. Det er ikke så mange av dem, men jeg nyter hver eneste en på strekningen Vika - Torggaten.

På sykurset går tiden så alt for fort! I dag fikk jeg stoffet til skjørtet, det blir grått med sjokkrosa fôr inni. I og med at jeg klarte å springe fra skjørtet jeg sydde i går fikk jeg ikke gjort annet enn å klippe ut delene. Nå har jeg hjemmelekse til neste onsdag :o)

Det beste av alt var jo når jeg gikk ut dørene fra Folkeuniversitetet - da snødde det enda mer!!! Nå var snøfnuggene blitt enda vakrere, større og flere :o) Jeg elsker denne tiden av året, hvor snøen først faller og man vet at mørketiden blir lyst opp av alt det hvite som snart ligger på bakken.


Åh, snøen gjør meg bare så glad - en deilig start på november måned!

Her begynte for noen få uker siden på et sykurs for å lære mer sømteknikk. Det er folkeuniversitetet i Oslo som arrangerer dette kurset, og jeg må si at det er ikke bare bare.

I løpet av kurset skal man sy et skjørt, en bukse og til slutt en bluse eller jakke. Først må man sy skjørtet i lerret, med andre ord en testmodell. Jeg gjorde som bedt, men under prøving fant læreren ut at jeg burde brukt det andre mønsteret da det jeg har sydd (som skulle være i min størrelse) var lite flatterende... Alltid hyggelig å høre ;)


Litt dårlig bilde av fronten på skjørtet, men der skal det bare gjøres en liten endring, det er verre med baken...


Så nå sliter jeg hjemme i min minileilighet med å klippe mønster, tegne om mønsteret og til slutt må jeg sy det sammen til kurset i morgen. Jeg husker jo selvfølgelig ikke alt disse tegnene på skjørtet betyr, og hva jeg skulle gjøre de forskjellige stedene, så det kan bli en sen kveld kjenner jeg...

Får vel bare ønske meg selv lykke til, få i stand lerretet slik at jeg kan begynne å sy det faktiske skjørtet i morgen :)

Nå er jeg tilbake til Tigerstaden og kan si at jeg har storkost meg i Stavanger denne helgen!

På lørdag var det, som kjent, Halloween og dette skulle jo feires hjemme hos jentene.
Vi måtte selvsagt ha et gresskar, og etter litt diskusjoner ble det seende ut som dette:


Da begge jentene skulle være vampyrer denne kvelden var det viktig at gresskaret også var det! Når en endelig fikk satt det ut med lys i var resultatet overraskende bra:


Jeg er ganske så fornøyd med mitt første forsøk på "Jack-O'-Lantern", det var heldigvis ungene også =)

Det vanskeligste denne helgen var å lage mat til 2 vampyrer, jeg må si at mine vampyr-kokke-kunnskaper er noe begrenset. Men etter litt research fant jeg en oppskrift som jeg tenkte ville falle i smak:
Kokte tarmer med most hjernemasse i blodsaus og raspet hud (for vanlig dødelige: Tagiatelle med bolognesaus og revet ost), dette var en rett som gitt ned på høykant hos vampyrene. Anbefales for andre som skal kokkelere for vampyrer!!!

Ellers var ungene ute og samlet godterier med "Knask eller Knep", selv måtte jeg være hjemme og passe på døra. Det skal være visst at ungene kom strømmende på med sine "Knask eller Knep" og alle hadde kledd seg skummelt ut! De fineste var 3 gutter på rundt 8 år som med dyp stemme sa: "Knask eller døøøøøøøø!". Da ble jeg så redd at jeg måtte jo bare gi dem masse godterier!



Til Info: Dette blodet denne vampyren har i ansiktet sitt er skikkelig vanskelig å vaske av. Det endte opp med at denne vampyren måtte legge seg med et ROSA ansikt på lørdagen, først på søndagen fikk vi av restene...

Nå når jeg er tilbake i Oslo må jeg innrømme at jeg savner gjengen allerede! =)

Da har jeg kommet meg til Stavanger, planen ble noe endret i forhold til forventet. Dagen er likevel en suksess =)

Eldste broren min og kona skulle på Halloweenfest i kveld, jeg må si at de så helt forferdelige ut, datteren på 5 mnd begynte å gråte når hun så dem! Jeg klarte å glemme å ta bilde, selv om jeg sa tii dem rett før jeg kjørte dem - vi må ta bilde før jeg kjører dere... Smart tenkt i hvert fall....

Ellers hadde jeg (og mamma) 4 unger som vi passet på, mens den 5 var på 11 års fest. 3 av de 4 er i den alderen hvor de "skal bare..." gjøre ditten og datten. Og det gjelder ALT! Når de sitter ved PC'en, når de skal se TV, når vi skal leke forskjellige leker, til og med når de holder på å tisse i buska så "skal de bare..." før de skal på do... Jeg ler meg i hjel, de er jo morsomme!

Men jeg og vil være med i gjengen så jeg skal bare spørre: Er det rart jeg er stolt tante?


Det mangler 4 stykker her, men disse er gode representanter.

Nå er det sent på natten, jeg må komme meg i seng for å lade opp til morgen dagens bragder! HALLOWEEEEEEN =)

I kveld er den store pakkekvelden!

I morgen reiser jeg til Stavanger for å sitte barnevakt for 2 supersøte jenter.


Jeg gleder meg i hjel, en hel helg med disse to "trollene". Vi skal ha prinsesse-hekse-skole, det må til på Halloween, vi skal krype under teppene og se skumle filmer, vi skal rett og slett bare kose oss =)

Men før jeg kan gjøre det må jeg rydde leiligheten slik at den er skinnende ren når jeg kommer hjem igjen, det er den beste følelsen. (Korreksjon, jeg sitter i prinsessestolen og kommanderer Butler Skybert om ryddingen!)

I dag var 2. dagen på rad hvor starten av dagen ikke var som planlagt.
Gårsdagen har dere allerede hørt om, i dag våknet jeg i det øyeblikket jeg burde satt foten innenfor kontordøra.

Dager som dette får meg alltid til å komme i "godhumøret" (som jeg liker å kalle det). Jeg så derfor mitt snitt til å fortelle hvilken stilling jeg har i mitt eget palass.

Hver dag når jeg kommer hjem fra jobb har jeg følgende prosedyre:
- Kler av meg dagens arbeidsantrekk
- Går i skapet og finner frem kjolene og tar på meg den med mest glitter og stas, som fremhever dagsformen
- Tar på meg glass skoene


- Går i skap nr 2 og finner frem tiaraen


- Tar på meg tiaraen og setter meg i prinsessestolen for å hvile litt
- Jeg kommanderer Butler Skybert rundt, sørger for at han rydder og tørker støv skikkelig
- Siden jeg er prinsesse må jeg gjøre "flink-pike-aktiviteter" - fra gammelt av er det å brodere


- Jeg må gjøre frivillig arbeid, støtte de som ikke har vokst opp som prinser og prinsesser - for eksempel fortelle dem hvordan det er å gå med krone, og om man blir sliten i nakken av det

Det er noen slitsomme dager jeg har, i hvert fall med tanke på at kollegaene på jobb vet jo ikke at jeg er skikkelig prinsesse. De vet ikke at jeg, som Jasmin i Alladin, har sneket meg ut fra slottet for å se hvordan resten av folket bor og lever.

Hvilket kongerike kommer du i fra må dere tenke... Ja... Jeg kommer fra et lite lite lite land, det finnes ikke en gang på kartet, men jeg lover den som gifter seg med denne prinsessen får et helt kongerike ;o)

Jeg må innrømme at jeg har hatt bedre start på dagen enn i dag morges!
Våknet med vond rygg, trøttere enn en slapp strømpe, klarer å dunke tåen min i dørkarmen, miste vannglasset mitt på kjøkkengulvet og må begynne å tørke opp (alltid like gøy når en ikke klarer å bøye seg), til slutt springe heseblesende etter t-banen og likevel ikke rekke den... Det burde være umulig, da det er få som bor nærmere t-banen enn meg...

Ellers gikk det unna på jobb, fikk nye ting unna, det er alltid deilig å krysse av et nytt punkt på listen =)

Etter jobb var jeg i et nytt møte med Frelsesarmeen vedrørende frivillig arbeid. Jeg må si at dette virker veldig spennende og gøy, håper jeg kommer i gang kjapt!

I kveld skal jeg virkelig planlegge helgens begivenheter som finner sted i Stavanger. Jeg skal passe 2 ufattelig søte jenter fra fredag til søndag, og det beste er at de vil jeg skal lage Halloween-middag og -snacks.
Så i kveld blir det å planlegge hva navnet på forretten, middagen og desserten skal være, hvordan de skal danderes (det er jo tross alt Halloween, må jo være Halloweenaktig). Planlegge kostyme som jeg skal ha på når jeg skal ut å gå med jentene. OIOIOIOIOIOIOIOI, dette blir GØY!!!

I dag er det 2 veldig hyggelige personer som fyller året!
Begge ser jo helt fortreffelige ut, og en skulle ikke tro de var over 30 =)

I og med den ene personen er kollegaen min fikk vi på jobben smake hennes ufattelig gode ostekake!!! Jeg må si at jeg er ikke en ostekake-fan, det har jeg mange som kan signere på! MEN denne ostekaken var helt ufattelig god!!!
Ostekake med jordbær smaker fortreffelig, det gjør en arbeidsdag så mye hyggeligere enn en vanlig tirsdag =)

(Ja,ja, ser det er moreller bak der, men jeg glemte å ta bilde av kaka på jobben...)

Endelig har jeg kommet meg hjem fra en super bursdagsfeiring i Kristiansand! Det var ufattelig koselig å treffe folket igjen. Det ble mye prat om gode gamle minner, minner som ikke alltid er like kjekt å huske, men som det er godt å prate om! Det ble jo selvsagt sent for alle sammen, både store og små! Jeg kan vel med hånden på hjertet si at jeg kom meg i seng kl 2, selv om andre vil påstå at klokken var 3 =)

Da jeg ankom Kristiansand i går var jeg innom Narvesen og kjøpte en Lottokupong, hvorfor ikke? Jeg følte at jeg kanskje ville være heldig, at FN-dagen er en BRA dag! Og jammen kan jeg si at jeg har vunnet i Lotto IGJEN faktisk. For noen få uker siden hadde jeg 4+1 rette, og det hadde jeg i går også =) Det er ikke store gevinsten, men jeg har nå vunnet 50 kroner. Sånne ting blir man bare så glad av - i hvert fall blir jeg glad!!!

Litt fakta om denne dagen som markeres verden rundt. FN dagen feires for å markere etableringen av FN i 1945, den ble feiret første gangen i 1948. 6. desember 1971 ble det faktisk foreslått at 24. oktober skal bli en helligdag i samtlige FN land, dette vet vi jo ikke har skjedd, men det hadde vært helt OK med en ekstra helligdag syntes nå jeg :)


Nå er jeg snart av-gårde-kåre til Kristiansand for å feire min tantes bursdag og farfars 80 års dag. Det er ikke så ofte vi får samlet pappas side av slekten, da tanten min bor i USA. Bursdagsfeiring er en superfin anledning for å treffes =)


Ønsker dere alle en herlig helg, jeg gleder meg til et møte med Hagen-Klanen =)

I dag er det nøyaktig 2 måneder til lille julaften, en dag hvor en pynter juletre, kjenner lukta av julemiddagen mamma så smått har startet på kjøkkenet, julegrøt, familie også videre.

Savnet til jul fikk meg til å gå igjennom gamle bilder på pc'en, da fant jeg en mappe som heter "Nissefest Åmål".

Når jeg bodde i Sverige arrangerte jeg Nissefest, noe som var en første gang for vennene mine der borte. Kleskoden var at alle måtte komme kledt som nisse av en eller annen sort. Jeg må si at alle var superkreative, selv var jeg kledd som en ekte Fjøsnisse :)


Jeg fikk besøk av en Hare Krishna Nisse


Ikke minst en ekte svensk Raggar Nisse


Hippie Nisse og Sexy Nisse Mamma (Også kalt Mumin-mamma, vår kjære ekte full-finne-Katariina)


Skogs Nisse og Snøfnugg Nisse



Å gå igjennom disse bildene på nytt fikk meg til å innse at det er på tide med en ny nissefest snart, eller hva sier dere?

I dag har jeg vært på trening med Karianne, min kjære strenge tøffe og kravstore PT. Det var den tøffeste treningsøkten på leeeeeeeeeeenge!!! For det første er det 11 uker siden jeg trente styrke i overkroppen (uff, ble ikke noe trening i perioden som Halte-Martha), for det andre kjente jeg at energinivået i dag kanskje var 70% og for det tredje var jeg småkvalmen. Skjelven i bena er jeg også etter mandagens styrketrening av bena...



Karianne, som jeg tror har en pervers glede av å se meg ha det vondt (og det betaler jeg henne for...), hadde som vanlig lagt opp et variert opplegg. Det er jo alltids bra, MEN hun tror jo at armene er like sterke nå som for 11 uker siden... Det var de ikke!!! Før treningspausen hadde jeg klart å oppgradere fiskebollene i armene til fiskekaker, jeg kan med hånden på hjerte si at i dag var de tilbake til fiskeboller!

Nå er jeg kommet hjem, kjenner at jeg skjelver i armene, sliter med å holde glasset og er samtidig superhappy for at jeg gav 110 %. Treningsverk er godt vondt =)

Ellers gjør jeg meg klar for en tur til Kristiansand i helgen. Tanten min, som bor i USA, er kommet på besøk til Norge. Lørdag skal vi feire bursdagen hennes og 80 års dagen til farfaren min. Gleder meg helt vilt til å treffe alle igjen! Føler det er alt for lenge siden sist, selv om det bare er noen få uker siden.

Den yngste av de 3 storebrorene mine og mitt eldste tantebarn. Kan ikke være annet enn stolt :)

Hva kan jeg si, i dag har bare vært toppers! Travel - men helt suveren.

Startet dagen med en tur til kiropraktoren, som gjør under med ryggen min, hvor han knakk meg både i ryggen, bekkenet og ikke minst i nakken. Jeg må si at det er griseekkelt når han knekker meg i nakken, lyden gir ekko i hodet, så er det bare helt supert etterpå. Det er nesten sånn at en føler at en kan snu hodet 360 grader rundt, som i Eksorsisten filmen - den er så myk og smidig plutselig. =)

(Bilde av nakken som i disse dager knekkes)


På jobben var det litt mer travelt enn jeg skulle ønske, men det kommer seg! Hadde møte med en tidligere sjef, det er alltid like hyggelig å hilse på ham igjen. Da jeg hilste på ham i gangen lød vel kommentaren min noe som: "Hei Kjekken! Så hyggelig at du er her" Resepsjonisten på jobben visste ikke at vi kjente hverandre fra før, i øyekroken kunne jeg se hun fikk litt vel store øyne. Jeg fikk bekreftet i ettertid at hun trodde jeg var litt smågal, hun lurte på om dette er den nye måten å hilse på klientene og leverandørene våre på :)

Vanligvis er jeg på sykurs på onsdagene, men i dag måtte jeg skulke gitt. Årsaken, som jeg mener er mer enn god nok, var at jeg gikk på Frelsesarmeens kurs for frivillige. Jeg må si at det var UTROLIG bra! Fikk vite litt om hvilke forventninger de har til de frivillige, hvilke områder en kan jobbe med, hvilke tilbud som finnes, hva andre frivillige og brukere syntes om opplegget deres. Jeg er helt 100 % sikker på at Bosatt (som jeg skrev om i går) er der jeg vil bidra, nå gjenstår det å se om de vil ha min hjelp!

Nå har jeg kommet hjem etter en lang dag, er bare superhappy, og har et sinn som dette:


Alt ser lyst ut, det er fred og ro, akkurat som på bildet. Et av mine beste blinkskudd fra fjorårets "turist"ferie i Stavanger.

Om få dager skal jeg på familietreff i Kristiansand, her skal jeg møte alle søskenene mine, tantebarna mine, farfar og samboeren, mamma og ikke minst tanten min som bor i USA. Jeg gleder meg uhorvelig mye, det skal bli godt å treffe slekta igjen!!! Jeg tror rett og slett at jeg er en av verdens heldigste i dag, jeg føler i det minste så =)

Må si at jeg ler hver gang jeg hører eller sier dette bandnavnet! Det sier vel kanskje mer om meg enn om navnet...
UANSETT, typen til ei god venninne spiller i dette bandet. Jeg var så heldig at jeg fikk henge med på konsert på lørdag kveld, de var hovedattraksjonen på John Dee i Oslo.
Det er utrolig kult at en kan betale 100 spenn for så få med seg 3 band spille =)



Jeg hadde selvsagt hørt mye om dOMi før konserten, men hadde ikke hørt noe musikk fra dem. Må innrømme at jeg ble veldig positivt overrasket, de er dritdyktige LIVE!!! Jeg så si altetende når det kommer til musikk og må innrømme at jeg stod igjen med følelsen at de burde være bedre kjent enn de er.

For de som er interessert i en liten smakebit, klikk på linken nedenfor:

dOMi

Det anbefales å se bandet LIVE!!!

Hverdagslivet går fort i svingene, det er jobbing, trening, sykurs, venner, egenpleie etc... Dagen er over før man vet ordet av det og man lever i sin egen lille verden hvor en selv ofte fokuset. Man kjøper seg god samvittighet ved å ha et SOS-fadderbarn i Polen som koster kr. 250,- i mnd, penger en i tillegg får igjen på skatten. Man glemmer til tider å sette seg ned, tenke over hvor heldig en er og hvor godt en har det.




Over en lengre periode har jeg pratet med en kollega som tidligere jobbet med frivillig arbeid for Frelsesarmeen. Vi har begge hatt lyst til å starte med frivillig arbeid, men har vært usikre på nøyaktig hva. Etter en del diskusjoner og undersøkelser ble vi enige å finne ut mer om hva Frelsesarmeen jobber med og hvor de har mest behov for frivillige nå. Så i dag har vi vært i møte med ei veldig hyggelig dame som fortalte mye om hvilke områder Frelsesarmeen jobber med og hvor behovet for frivillige er størst. Vi har fått brosjyrer og hun har satt i gang tankeprosessen hos oss. Det er to områder i Oslo som behøver mest hjelp - et prosjekt som heter Bosatt, her er man i kontakt med tidligere rusmisbrukere, eller rusmisbrukere som er på vei ut av miljøet og som har fått seg et sted å bo. I tillegg har de et prosjekt som heter Home Start hvor en hjelper familier som har sine utfordringer.

For min del virker begge deler kjempespennende og jeg tror at jeg kan bidra på begge områdene. Neste steg er at vi skal bli kontaktet av lederen for Bosatt, få mer informasjon om hvilke tidspunkt de behøver frivillige, og hvilke arbeidsoppgaver det innebærer. Må si at jeg gleder meg stort - Frelsesarmeen gjør mye god for mange, og jeg håper jeg kan bli en del av det!

Det er ikke et krav fra Frelsesarmeen at du må være kristen for å være frivillig, men du må opplyse om det dersom du ikke er det.



For de som lurer på hvorfor slagordet til Frelsesarmeen er Suppe Såpe Frelse kan jeg fortelle at dette kommer fra Maslows behovspyramide. Han mente at mennesket har både fysiske og psykososiale og åndelige behov som må dekkes i en viss rekkefølge =)

Nå er det alt for lenge siden jeg oppdaterte bloggen, det er jo bare å beklage. Alt for mye har skjedd de siste månedene, i tillegg har det vært sommerferie =)

Kort sammendrag av sommeren som skulle ha bestått at noen turer inn i Lysefjorden. Jeg var på fest og tok taxi hjem, da den stoppet på andre siden av veien tenkte jeg at det er kjempelurt å springe over veien - for da kommer jeg meg fortere inn... I høye heler og god fart så går det som det må, jeg treffer trikkeskinnene og forstuer selvsagt foten. Jeg må innrømme at det gjorde noe inni granskauen vondt.

Sånn så foten ut dagen etter, en smule hoven som dere kan se  =)
(Plasteret på foten er pga et gnagsår - tror dere legen på legevakten lo?!? JAH, det gjorde han...)


Jeg endte selvsagt opp med krykker i 14 dager, fikk beskjed om å ta det med ro i 6 uker. Viser seg at legen gikk glipp av at jeg har fått meg en leddbåndskade også... SÅ som en følge av at jeg ikke kunne belaste høyrefoten på en stund så overbelastet jeg venstre side av kroppen, så nå går jeg til kiropraktor for å rette opp i ryggplager! HERRE-MIN-HATT er det mulig??? Det er vel sånn det blir når en nærmer seg 33 :-) En må gå til kiropraktor og trene med en personlig trener for å sikre seg en god rehabiliteringstrening...

Uansett, det høres verre ut enn det er, en må jo bare le =)

Utenom det så har jeg blitt tante til mitt tiende (jupp, 10) tantebarn, ei nydelig lita jente - jeg er så heldig at jeg er blitt fadderen hennes også! Ei venninne av meg har fått nr 2, en liten gutt, nå har de en av hver :) Så er det venninne nr 2 som endelig fikk tvillingene hun har ønsket seg siden hun var 12 år! Ei jente og en gutt ble det, og alle 3 ungene er bare supersøte!
Når en ser så søte små, kjenner lukten av dem, så begynner det nesten å rasle litt i eggstokkene. MEN å hjelpe til en natt med tvillingene sørger for at eggstokkene klogger seg igjen! DET skal jeg love dere, det er ikke bare bare - all ære til samtlige tvillingforeldre der ute.
Jeg kan nesten ikke fatte at mamma hadde to unger på 2 og 3 år da Per og Pål kom til verden. Skjønner ikke hvordan hun taklet det - WOW!

Oi, holdt nesten på å glemme at jeg var i bryllup i slutten av august. Det var helt fantastisk, vakkert brudepar, utrolige egenkomponerte sanger fremført av søsken og andre familiemedlemmer, et godnatt eventyr om Tigergutt som møtte Marilyn Monroe - uforglemmelig! Takk B&L for at jeg fikk delta på dagen :)

Gode venninner på en minnesrik dag

Nå har jeg dårlig samvittighet!
Jeg lovet en gang for lenge siden at jeg skulle ha med kake på jobb i morgen, men jeg må bryte løftet mitt. Rett og slett fordi kakeformen ligger på JOBBEN!!!

Er det mulig spør jeg bare??? Jeg var så stor i kjeften tidligere i vår, lovet dyrt og hellig at jeg skulle bake kake til en utenlandsk kunde. Nå er han på besøk og jeg får ikke bakt... Ja ja, jeg får rett og slett bare ta straffen som måtte komme... Kanskje jeg mister kakestipendet fra jobben? :-p



Viser her et bilde fra når ei spansk kollega var i Norge på besøk rundt juletider, hun ble meg og venninnene mine på pepperkakebaking :)

Nok om kakebaking som aldri skjedde og evt. svikerstraff som måtte komme i morgen på jobb.

Har sett på semifinale 2 i grand prix i dag, går ikke Norge videre så skjønner jeg ingenting! Er det flere enn meg som syntes det var mange dårlige bidrag i år??
Ungarn får vel premien for de frekkeste buksene og dårligste sang...

Jeg er veldig glad i hunder, de er de beste til å holde en med selskap, ikke minst en super turvenn. Jeg pleide å ha en Cavalier King Charles Spaniel som het Jannik Dog. Han var den snilleste og kuleste hunden noen sinne, men nå bor han ikke med meg lenger :-(


Noen ganger må man ta valg som er til beste for noen andre enn en selv. Uansett, denne hunderasen er helt genial. De er små, men har likevel såpass lange ben at de kan bli med på veldig lange turer i skog og mark. Jannik elsket å drive med spor, drev vi litt med det var han helt kaputt når vi kom hjem.

Med tid og stunder ønsker jeg å ha hund igjen. Denne gangen er jeg derimot utsikker på om jeg ønsker en Jannik 2. Det finnes en rase som heter Akita Ino, de er helt utrolig flotte!! Fetteren min har en slik, hun er helt utrolig nydelig. Jeg passet henne i et par uker når hun var valp. Utrolig flott hund, men veldig territotal. Passer ekstremt godt på familien sin, og aksepterer kun de som eieren "godkjenner".


Hvem kan vel si nei til disse øynene? Akitaer er helt nydelige, men de krever sitt.

Så en gang i fremtiden, når jeg får meg et hus med hage, har en jobb som tillater det, så vil jeg ha hund på nytt. Neste gang blir det en Akita tror jeg, om jeg ikke finner en annen rase i mellomtiden som jeg forelsker meg i :)

Først må jeg bare skrive at jeg ble ganske sinna nå nettopp, hadde skrevet hele innlegget ferdig - POFF!!!! ALT VAR BORTE!!!! Jeg trodde jeg skulle falle ned fra sofaen, og skrekken lyste i øynene mine!


Jeg er egentlig veldig opprømt i dag. For 2. dag på rad har jeg holdt meg hjemme fra jobb, feberen sitter enda litt i kroppen - kjenner den snart er ute, og mandlene har trukket seg tilbake. Snart til normal størrelse håper jeg (det hjelper å spise masse saft is =)

Som en følge av å sitte hjemme ble jeg igjen rammet av El Kjedos, men i dag kom jeg på en twitterlink Ashton Kutcher sendte ut for litt siden. Klikket på linken og så det var promo for en ny film som kommer, men jeg så veldig halvhjertet på den. I dag tok jeg en bedre titt og HEEEERREEEEGUUUUUD!!!!

Jeg har ikke vært så oppspilt på en ny film siden det ble bestemt at de skulle vise Battle Royale på norske kinoer. Filmen heter "WE LIVE IN PUBLIC" og er basert på IT pioner Josh Harris. Han startet med internett og livestreaming på 80-90 tallet. Han er mannen bak Pseudo.com, samt flere eksperimenter på mennesker (inkludert seg selv). I disse eksperimentene testet han effekten av media og teknologi på utviklingen og forståelsen av den personlige identiteten.
Dokumentaren "We Live In Public" er basert på spesielt 2 av disse eksperimentene. "Quiet: We Live In Public" (1999) og "We Live In Public" (2000 tror jeg).

Josh Harris var en visjonær, som eksperimenterte for å se hvordan vi mennesker blir påvirket av internett, og hvordan vi bretter ut livet våres der. Det som gjør denne dokumentaren så utrolig fasinerende, er at han allerede for 10-15 år siden så hvordan verden kom til å se ut. Ikke minst hvordan den videre kan komme til å utvikle seg, noe som vises og diskuteres i denne filmen.

Dette er hva som gjør filmen svært aktuell i dag. Internettbruken har eksplodert, mange av oss benytter halve livet vårt på internett, mange av oss legger livet vårt på internett. Som tidligere nevnt; vi er allerede kommet 10-15 år inn i visjonen hans... :-)

En ting er sikkert, dette er ikke en dokumentar jeg vil gå glipp av. Jeg får dessverre ikke lagt opp linken til promoen på YouTube, da det er vedlikehold på blogg.no i kveld. Men jeg legger ved adressen til den offisielle nettsiden til filmen, her vil dere kunne se traileren, lese intervju med filmskaperen etc. www.weliveinpublicthemovie.com

De som kjenner meg godt kaller meg litt sær, rett og slett fordi saker/filmer som dette virkelig fanger oppmerksomheten min, og det setter fart i en glød jeg som gjør at jeg må øke kunnskapen min på området. Jeg håper andre lar seg inspirere, kanskje vil dette gjøre oss mer bevisste på hvordan vi bruker internett, og hva vi legger ut på internett, hvor mye av oss selv vi selger for "ingenting".

Ellers er det snart 17. mai, jeg gleder meg masse! Har allerede bestilt time hos frisør, samt avtalt når jeg skal møte familien for å se barnetoget :)
Kanskje jeg styler håret noe som dette?

I dag har jeg holdt meg hjemme fra jobb. De hovne mandlene jeg våknet med i går, de er langt i fra borte. I stedet har det i tillegg sneket seg feber inn i kroppen min - er det mulig?? Er det noe jeg ikke liker så er det å være syk.

Jeg må jo bare innrømme at jeg blir som et mannfolk når jeg er syk. Jeg syntes skikkelig synd på meg selv, her jeg ligger i leiligheten og gjør svært lite. Dette medfører jo at man i tillegg pådrar seg en ny sykdom - el kjedios. Det stadiet du kommer til når hodet er tungt, du sliter å svelge pga de hekkans mandlene, så har du ikke krefter i armer og fingre til å skifte kanal på tv. Da er det typsik at den siste kanalen du satte på er TV3, plutselig får du med deg 2 episoder på rappen av Days Of Our Life. Jeg er totalt fasinert over at den serien går på TV enda, den må jo ha holdt på siden jeg ble født. Det jeg er mest imponert av (vet ikke om jeg tør å innrømme det....) er at jeg var inne i handlingen etter 15 minutter. Tror det er 1 år siden sist jeg så en episode sist.

Faren ved å bli rammet av el kjedos er at en kommer på en masse rare ting en kan gjøre, som ikke krever så store fysiske anstrengelser. Farging av øyevipper er en av ideene. Det er skikkelig lurt, spesielt dersom du ikke har gjort det før. Lang historie kort - farge i øyene!! Det føles ikke godt og en må skylle med masse vann!!! Jeg fikk litt farge ytterst på vippene, med andre ord ikke en suksess...

Den beste medisinen når en er syk er vel rett og slett la kroppen slappe av - så jeg får vel komme meg under dyna igjen og håpe at jeg får svettet ut feberen helt i løpet av natten :-)

Ps. Nå er det snart 17. mai - et bilde fra i fjor til å minne oss om hva som kommer på søndag :)

Planen i dag var Lillomarken, som dere skjønner så ble det ingen tur.
Da jeg våknet i dag morges regnet det, i tillegg har jeg begynt å få hovne mandler. Tenkte som så at jeg heller skulle være litt fornuftig: leke husmor! Jammen ble jeg Frk. Effektiv også, tok jo helt av et øyeblikk der. Ble så fokusert på ryddingen at jeg ikke la merke til at solen tittet frem, og turværet plutselig var på plass... På dette tidspunktet var det jo for sent - så jeg bestemte meg for å fortsette å rydde.

Fikk vasket et lass med klær, gått igjennom grusomt mye papirer - skjønner ikke hvordan papir kan samle seg så mye opp. Jeg føler jeg kaster papir hver dag, blir aldri tomt!!! Det beste med dagen var at jeg fant ut vi skal ha container her i denne uken. Benyttet da anledningen til å røske frem litt saker fra boden som skal kastes - aberet er jo at det nå står i stua og tar masse plass... Men det forsvinner snart heldigvis :-)

Jeg burde ha tatt et bilde av meg som husmor - men de ble seriøst så stygge at de ikke kan publiseres! Skvetter du av bildene på kameraet, da skjønner du at sensuren må tre i kraft. Legger heller ved bilde av de fine blomstene jeg har kjøpt meg i helgen :) Blomster lyser alltid opp dagen!

Det er meldt flott turvær på søndag, med andre ord: LILLOMARKA.

Denne helgen skal jeg utforske Lillomarka på søndag, jeg har enda ikke helt klart å bestemme meg for hvilken løype jeg skal ta... Det ordner seg! Jeg har morgendagen og lørdag ettermiddag/kveld til å fikse det!

Planen er foreløpig å ta t-banen til Romsås, følge noen stier/veier rundt om i Lillomarka, ende opp på Grefsenkollen. Derfra kan jeg tusle hjemover og være fornøyd med en god tur. Da gjenstår det jo å se om jeg har søle opp til knærne og barnåler i trusa når jeg kommer hjem. Turplanlegger-wanna-be (nevnte ham for en liten tid tilbake) mente at det var nøyktig hva som ville skje dersom jeg gikk i Lillomarka.
Jeg tror derimot at det har noe med antrekket man velger å bruke, samt hvor man går... Bare fordi man er i skogen, behøver en ikke å rulle seg i grøftekanten...

Nå skal jeg plutselig avgårde - jeg har nok en gang latt byens begivenheter avlede meg fra tanken om turmennesket inni meg. Så nå skal jeg ut på vift (blir en tidlig kveld) og være med gode venner og kollegaer =)

I dag har jeg hatt en skikkelig mimrekveld med "gamle" skolekamerater. Vi var 5 stykker som har gått på barne- og ungdomskolen sammen. Noen av siden 1. klasse, andre kom inn i henholdsvis 2. og 3. klasse. Jeg kan jo bare si en ting: HERRE-MIN-HATT så mye morsomt en plutselig husker på når en sitter der 20 år senere.

Praten gikk selvfølgelig på alt fra lærere, de som gikk i paralellklassene, ting vi lekte, gjorde og drømmer vi hadde, hva vi skrev i minnebøkene til hverandre.

Hun ene var totalt guttegalen, hun likte alle, hadde alltid en kjæreste - samtidig som hun var sjenert. I minneboken min, fra 2-3 klasse, omtalte hun seg selv om "Guttegalen". I feltet "Denne liker jeg nå" skrev hun navnet på flere gutter, selvfølgelig bare de kjekke og skikkelig søte guttene! Jeg husker jeg var litt misunnelig på henne, hun fikk alltid de søteste kjærestene :)

Hun andre har bodd i Afrika, hun begynte i klassen vår i 2. klasse. Noe av det vi husker best er at hele skolen ble samlet i auditoriet hvor vi fikk se lysbilder fra Afrika. Det var så eksotisk og spennende (dette må jo ha vært i 1984 eller noe...). Hun fikk i tillegg fri fra skolen for å reise på tennisturneringer, det ønsket jo jeg også å ha - men jeg gadd jo ikke å trene... Da gikk jo den planen i vasken for meg!

Eneste hanen i flokken i dag begynte i klassen i 3. klasse. Han var nyinnflyttet til Stavanger, og ALLE jentene likte ham kjempegodt!!! Å han var så søt! Et av de beste minnene fra ham er fra ungdomskolen, da var han litt rebelsk. For å vise læreren at det ikke var han som bestemte løp han 60 meteren i boots, på tid. Ja, da mener jeg skikkelige boots! Et fantastisk HERLIG minne!

Hun tredje gikk i parallellklassen vår på barneskolen, men begynte i samme klasse på ungdomskolen. Hun hørte aldri på læreren når han ba henne slutte å vippe på stolen. Hun er nok den eneste eleven i Norge som har fått følgende trussel fra en lærer: "Dersom du ikke slutter å vippe på stolen, klapper jeg deg ned i skoen og knytter igjen!"

Og jeg var den siste på denne minireunionen, men meg finnes det jo INGEN historier om. Jeg er jo snill som et sort lam og har aldri funnet på noe sprell... Eller, det er vel kanskje ikke jeg som forteller historiene om meg selv best ;)

I dag har jeg fått en kjedelig nyhet,jeg kjenner derfor at jeg er litt tankefull. Jeg kjenner tilbake på følelser jeg hadde for noen år siden, og som jeg fremdeles lever med.

Faktum er at 1 av 3 kommer før eller siden til å bli rammet av kreft. Medisinen er kommet langt i dag, og mange vil overleve. Men det faktum at noen får diagnosen er likevel en forferdelig opplevelse. Det verste er at vi kommer til å kjenne mange i løpet av livet som får diagnosen, kjenner vi dem ikke har vi kanskje et forhold til noen som står dem nær.

Selv har jeg flere familiemedlemmer som har fått en eller annen form for kreftdiagnose, ikke alle har overlevd. Meldingen har vært like fæl hver gang, og smerten er ufattelig stor når vedkommende trekker sitt siste pust - selv om en har hatt lang tid på å forberede seg på at den dagen skulle komme. Gleden er samtidig utrolig god når en hører at sykdommen har trukket seg tilbake, og friskmeldingen som kommer 5 år etter.

Det positive i en slik situasjon er at man minner seg selv på hvor heldig en er som er frisk. En har mulighet til å gjøre det meste av alle dagene, leve i nået. Benytte enhver anledning til å fortelle og vise de en bryr seg om hva de betyr for en.

Jeg har veldig lyst til å skrive et utrolig bra sitat som dere alle husker etter å ha lest bloggen min i dag, men jeg kommer ikke på noe "banebrytende". Bare husk å vise de rundt deg at du bryr deg, og still opp dersom de har behov for deg. Ofte er tanken på at de rundt deg støtter deg nok til å komme seg igjennom dagen, når det står på som verst.

Var litt trøtt når jeg våknet i dag morges, men jeg følte meg helt super!
Jeg hadde ingen gangsperr, hadde fått sovet godt, følte meg relativt herlig uthvilt etter en genial helg.

Men det ble en kortvarig lykke, etterhvert som jeg bevegte meg ut dørene og kom meg til jobb hørte jeg små drypp som "hvorfor gikk du ikke tur?", "nå har vi ventet på hvilken løype som var best" og lignende. Med ett gikk det opp for meg hvilken skuffelse jeg har vært i helgen (eller hvilken skuffelse jeg følte jeg har vært...) Lite ante jeg at det faktisk var forventninger til et resultat allerede i dag. Det hele medførte jo til at jeg er nå neddynget av dårlig samvittighet, jeg skjønner jo at jeg ikke har valg nå til helgen.

Helgen er egentlig allerede fullbooket herfra til evigheten, men jeg har nå ryddet søndagen fri. Lørdagen skal jeg jobbe - den vakten kommer jeg meg ikke unna! Det eneste jeg håper på nå er fint turvær, foreløpig er det lovende :)

Helt ærlig så skulle jeg ønske jeg hadde like mye gangsperr som forrige mandag og hadde en gåstil som en and, bare for å slippe den gnagende samvittigheten som hele tiden visker i hodet: "du kunne jo ha latt være å la deg avlede og være lat, heller tatt t-banen til Romsås..." Men "gjort er gjort og rein er rein", vi må se fremover!

For den som kommenterer hvor jeg har ovenstående sitat i fra vurderer jeg å premiere! Sitatet ble benyttet i en tv-serie for en del år siden - hvilken tv-serie? Ekstra premie til den som husker hvem som benyttet seg av uttrykket!

Ellers har jeg ladet opp i dag til en tur ute i marka, jeg fikk gått meg en tur på en god time. Det var herlig turvær og en god anledning til å gå inn nye joggesko, og helt ærlig - gå tur er en fin og rolig start til å få opp kondisen. Ipod på full guffe, og gå i rask tempo. Dersom du er like heldig som meg så er du like rosa i ansiktet som en gris etterpå... HERLIGT! =)

Ps. Turløypa i Lillomarka er ikke spikret enda, send meg gjerne tips! Fikk noen gode fra turplanleggeren min, samt en annen kollega i dag - men jeg har fremdeles noen dager på meg. Legg igjen en kommentar med tips - dersom du er kjent i området!